Lov og rett
Lover og regler er grunnsteinen i et sivilisert samfunn. Maktfordelingen i Norge er delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene for å sikre et balansert system. En lov blir til gjennom en prosess som starter med et lovforslag, før det blir diskutert og vedtatt i Stortinget. Domstolene håndterer rettssaker og avgjør hva som skjer når en lov blir brutt. Digital kriminalitet, som nettsvindel og hacking, har økt i moderne tid, og rettssystemet har måttet tilpasse seg dette. Kriminalitet har konsekvenser både for offeret og for samfunnet som helhet. I likhet med samfunnet ellers, har også arten av kriminalitet endret seg over tid.
Lover og regler
1. Normer og uskrevne regler
2. Skrevne regler (lover)
3. Kriminalitet
4. Hvem er de kriminelle?
5. Viktige lover og regler
6. Konsekvenser av å bryte lovene
7. Hvorfor følger vi lovene
I alle samfunn, også i Norge, har vi uskreven og skrevet regler som hjelper oss å leve sammen på en god måte. Uskrevne regler, eller normer, er ofte ting vi lærer hjemme eller på skolen. Det er ikke nødvendigvis ulovlig å bryte disse reglene, men om du gjør det, kan folk rundt deg reagere negativt. Til dømes, om du raper høyt i klasserommet, kan læreren eller klassekameratene dine si ifra at det ikke er greit.
Men normer er ikke nok i et komplisert samfunn som vårt. Derfor har vi lover. I Norge er det Stortinget som bestemmer hvilke lover vi skal ha. Disse lovene er til for å verne oss og samfunnet, og de kan endre seg over tid. Til dømes ble det i 2004 forbudt å røyke på offentlige steder for å verne folk mot passiv røyking.
Når det gjelder kriminalitet, er det handlinger som bryter med de lovene som er fastsatt av Stortinget. Det er ulike grader av alvorlighetsgrad, og ikke alle lovbrudd blir sett på som like alvorlige av samfunnet eller rettssystemet. Årsakene til at folk gjør seg skyldige i kriminalitet kan være mange og komplekse. Det kan være sosiale eller økonomiske forhold, men det kan også være individuelle valg. Når det kommer til spørsmålet om hvem som er de kriminelle, finner vi dem i alle samfunnslag, aldre og kjønn, selv om statistikken viser at det ofte er menn som står for den mest alvorlige typen kriminalitet.
Til slutt, hva slags lover og regler som er viktigst i et samfunn kan variere fra person til person. Noen vil kanskje si at lover som verner personer sin frihet er de viktigste, mens andre vil mene at lover som verner fellesskapet og miljøet er viktigere.
Så både normer og lover har en plass i samfunnet vårt. De hjelper oss å leve sammen på en ordnet og forutsigbar måte. De fleste av oss følger lovene fordi vi mener de er rettferdige, og fordi vi vil unngå de konsekvensene det har om vi bryter dem. Og for de som likevel velger å bryte lovene, har vi et rettssystem som trer i kraft.
Maktfordeling
Læringsmål
1. Historisk bakgrunn
2. Problem med enevelde
3. Filosofisk endring
4. Norge i dag
5. Den fjerde statsmakten
6. Lovverket i Norge om opplæringslova
I over 350 år siden i København, Danmark, hadde kong Frederik 3. en stor plan for bursdagen sin. Han bestemte seg for å gi seg selv en gave som skulle sette ham i full kontroll over både Danmark og Norge. Han skrev under på en lov, kongeloven, som sa at han alene skulle ha all makt og myndighet. Det var ikke bare at han bestemte småting; han kunne faktisk lage lover uten å spørre noen andre. Dette systemet der en person har all makt blir kalt enevelde.
Man skulle kanskje tro at det å ha en konge som bestemmer alt var litt som i eventyrene, men det var det ikke. I praksis betydde det ofte at kongen kunne gjøre hva han ville, og vanlige folk hadde ingen måte å stoppe ham på. Så kom det noen smarte folk på banen, som filosofene John Locke og Montesquieu. De introduserte noe viktig som vi kaller maktfordelingsprinsippet. De sa at makten skulle deles mellom ulike deler av staten for å unngå maktmisbruk.
I dagens Norge er dette prinsippet veldig viktig. Makten er delt mellom Stortinget, som lager lover; regjeringen, som sørger for at disse lovene blir fulgt; og domstolene, som dømmer folk og passer på at ingen misbruker makten. Pressen, eller media som vi ofte kaller det, blir også regnet som en viktig kraft i samfunnet. De er som en vakthund som passer på at alt går rett for seg.
Dette systemet har vist seg å fungere veldig godt. Det er mye mindre sjanse for at noen kan misbruke makten sin når det er flere som deler på ansvaret. Til dømes har vi i Norge mange lover som regulerer alt fra hvordan du skal oppføre deg i trafikken til hvilke rettigheter og plikter du har som elev i skolen.
Så hva synes du er bra med dette systemet? Å bo i en rettsstat som Norge, der makten er så godt fordelt, betyr at du som innbygger har en god del sikkerhet og frihet. Det er jo ikke verst, eller hva?
Lage en lov
1. Initiativ
2. Behandling i departementet
3. Høringsrunde
4. Stortinget
5. Endelig godkjenning
6. Publisering
Tenk deg at du ønsker at alle skoler skal ha et minimumstall timer med fysisk aktivitet hver uke for å bedre folkehelsen.
Først må du finne ut hvem som har ansvaret for slike saker. I dette tilfellet er det Kunnskapsdepartementet som tar hånd om utdanning. Du samlar en gruppe mennesker som er enige med deg og skriver en velformulert e-post til departementet. Det er viktig å grunngi godt for hvorfor du mener dette er en god idé.
Etter at e-posten er sendt og lest i departementet, kan det hende statsråden finner idéen interessant. Da blir det satt i gang et arbeid for å forme ut et konkret lovframlegg. Eksperter på utdanning og helse blir kanskje konsultert, og det blir sjekket hvordan lignende tiltak har fungert i andre land.
Når et utkast til lovframlegg er klart, blir det sendt ut på offentlig høring. Dette gir rom for at lærere, foreldre, helsearbeidere og andre interesserte kan gi tilbakemeldinger. Kanskje noen er urolige for at mer fysisk aktivitet vil gå ut over andre fag, mens andre synes det er et kjempebra tiltak.
Etter høringsrunden går forslaget tilbake til departementet, der det blir justert etter innspillene som har kommet inn. Da blir en proposisjon laget og sendt til Stortinget. Her blir forslaget diskutert i en komité først, i dette tilfellet kanskje utdanningskomiteen, der politikere fra alle partiene ser på det.
Når komiteen har gjort seg opp en mening, blir saken ført videre til hele Stortinget. Her blir det debattert, og alle partiene får uttale seg. Etter det blir det avstemming. For å være helt sikre på at de gjør det rette, stemmer de faktisk to ganger med minst tre dager i mellom.
Om Stortinget vedtar forslaget, går det tilbake til regjeringen for å fastsette når den nye loven skal tre i kraft. Kongen signerer som et siste steg, men det er mer en formalitet enn noe annet.
Til slutt blir loven lagt til i Lovdata, som er en database over alle norske lover. Dermed er prosessen fullført, og takket være ditt initiativ vil nå alle skoler ha et minimumstall timer med fysisk aktivitet hver uke. Det er en lang prosess, men det er slik man sikrer at alle får høyere rett og at den endelige loven blir så god som mulig.
Domstolene
1. Typer rettssaker
2. Konsekvenser
3. Domstoler i Norge
4. Internasjonale instanser
I Noreg har vi eit domstolsystem som behandlar ulike typar saker. Når folk snakkar om rettssaker, tenkjer dei ofte på straffesaker der nokon er mistenkt for å ha gjort noko ulovleg. Det kan vere alt frå butikktjuveri til alvorlege handlingar som drap. Men domstolane gjer også ein annan viktig jobb; dei behandlar det vi kallar sivile saker. Dette er saker der to eller fleire partar ikkje blir einige om noko, til dømes i ein skilsmisse der foreldra kranglar om kven barna skal bu hos.
I straffesaker er det alltid staten som tek ut tiltale mot han eller dei som er mistenkte. Straffa kan variere avhengig av kva slags lovbrotsverk det er snakk om, og alt dette står skrive i ulike lover som straffelova eller vegtrafikklova. Det finst også spesiallover som tollova og legemiddellova som gir retningslinjer for straff i spesifikke tilfelle.
Sivile saker er litt annleis. Her går ikkje staten til sak, men det er partane sjølve som gjer det. Domstolane hjelper partane med å finne ei løysing på problema dei har. Her kan retten bestemme ting som kven barna skal bu hos etter ein skilsmisse, eller om ein seljar må reparere eller byte ein øydelaga mobiltelefon du har kjøpt. Det kan også hende at retten dømmer ein av partane til å betale erstatning til den andre parten.
Når det gjeld korleis domstolane er organiserte, kan vi tenkje på det som ein pyramide. Heilt nedst har vi tingrettane. Dette er der dei fleste saker startar, og det er desse rettane som folk oftast har først kontakt med. Om du ikkje er nøgd med avgjerda i tingretten, kan du anke saka vidare til lagmannsretten. Det finst seks lagmannsrettar i Noreg, og dei ligg i større byar som Oslo, Bergen og Trondheim. Det er ganske få saker som kjem så langt, og det blir sett strenge krav for å få anke ei sak hit. Til sist har vi Høgsterett, som er den øvste rettsinstansen i Noreg. Dei behandlar berre dei mest prinsipielle og viktige sakene.
Rettsvesenet
1. Grunnlaget for rettssystemet
2. Domstolene
3. Prinsipp om uskyld
4. Klagerett
5. Vern, respekt og rettferd
I Norge er vi heldige nok til å leve i en rettsstat, noe som betyr at vi har et rettssystem som setter strenge rammer for hva staten og de offentlige myndighetene kan gjøre mot oss. Dette gir oss som borgere et vern mot overgrep og urettferdige handlinger.
For å forstå hvordan dette systemet fungerer, kan vi se på ulike prinsipper og lover som legger grunnlaget for rettsstaten. Først og fremst har vi Grunnloven, som er "loven over alle lover". Denne loven gir de grunnleggende prinsippene som alle andre lover må følge. Til eksempel, om politikerne i Stortinget ville vedta en lov som ga politiet lov til å slå folk for å få dem til å snakke sant, ville det bryte med Grunnloven.
I tillegg til Grunnloven har vi også internasjonale menneskerettigheter som setter grenser for hva som er lov og ikke. Disse rettighetene er ofte integrert i norsk lovgivning og skal hindre at for eksempel tortur eller urettferdig fengsling skjer.
En viktig del av rettssystemet er domstolene. De har som jobb å passe på at lovene blir fulgt, og at ingen bryter Grunnloven eller andre viktige lover. Om du skulle finne deg selv i en situasjon der du er arrestert, har du rett til en advokat, og det er strenge regler for hvordan du kan bli behandlet. Dette er for å sikre at du blir behandlet rettferdig og ikke blir straffet for noe du ikke har gjort.
For å sikre denne rettferdige behandlingen, har vi også prinsippet om at en person er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det må altså være klare bevis for at du har gjort noe galt før du kan bli straffet. Om det er noen som helst tvil, skal denne tvilen komme deg til gode. Dette er fordi det er mye verre å straffe en uskyldig person enn å la en skyldig gå fri.
Til slutt, om du eller noen andre opplever å bli behandlet urettferdig, har man rett til å klage og få saken sin prøvd i rettssystemet. Dette er en viktig del av det å leve i en rettsstat, fordi det gir folk muligheten til å kjempe for rettighetene sine.
I sum gir dette systemet oss et sterkt vern mot urettferd og overgrep fra staten, og sikrer at vi alle blir behandlet med den respekten og rettferdigheten som vi fortjener.
Når en lov er brutt
1. Domstoler i Norge
2. Sivil sak
3. Straffesak
4. Straff i Norge
5. Politivurdering (rulleblad)
Når en domstol i Norge skal ta en avgjørelse om en sak, er det to hovedkategorier de arbeider med, nemlig sivil sak og straffesak. I en sivil sak er det vanligvis to personer eller grupper som er uenige om noe. Det kan være alt fra småting som en ødelagt mobil til større saker som ulovlig bygging. Domstolens jobb er å finne ut hvem som har rett og hvem som har feil. Dette gjør de ved å høre på begge sider og studere bevis. Så gir de en avgjørelse som kan innebære at en part må betale erstatning til den andre, eller at noe må endres, som for eksempel å rive et ulovlig bygget hus.
Straffesaker er derimot litt annerledes. Her er det staten, altså hele samfunnet, som mener at noen har gjort noe ulovlig som krever straff. Målet med straff er ikke bare å være en konsekvens for den som har gjort noe galt, men også å hindre at personen og andre bryter loven i fremtiden. Straff kan være mange ulike ting. For mindre brudd kan det være bot, som er en pengesum man må betale. For mer alvorlige saker kan det være fengselsstraff. Det finnes også noe som heter samfunnsstraff, der man må jobbe gratis for samfunnet i stedet for å sitte i fengsel.
Det er viktig at straffen er passende for brotet som er gjort. Den må være streng nok til at den som har brutt loven, og andre som ser det, ikke vil bryte loven igjen. Men straffen må også være rettferdig, så den ikke er for streng i forhold til det som er gjort. Derfor er det en balanse domstolene må finne, og det er et system for dette i Norge som har utviklet seg over tid. I 2018 ble det for eksempel gitt over 270 000 straffereaksjoner i landet, så det er en del av hvordan samfunnet vårt fungerer.
Så i korte trekk handler sivilsaker om konflikter mellom to parter, der domstolen finner ut hvem som har rett. Straffesaker handler om at staten vil straffe noen for å ha brutt loven, og hindre at det skjer igjen i fremtiden.
Når det gjelder straff i Norge, er det ulike former vi kan snakke om. Bøter er den mest vanlige. En bot er egentlig en straff der du må betale penger til staten. I 2018 var det hele 43 000 bøter som ble utdelt av domstolene. Hvor mye du må betale, kommer an på hvor alvorlig det du har gjort er, og noen ganger hvor mye penger du tjener.
Men bøter er ikke alltid noe som blir bestemt i en rettssal. Dersom du blir tatt for å kjøre for fort, kan politiet gi deg noe som heter et "forenklet forelegg". Det er en bot du kan velge å akseptere der og da. Dette skjedde faktisk 206 000 ganger i 2018!
Når det kommer til fengsel, er det tre hovedtyper: fengsel på vilkår, fengsel uten vilkår, og forvaring. Fengsel på vilkår betyr at du ikke må sitte i fengsel hvis du følger visse regler, som å ikke bruke rusmidler eller holde deg unna visse steder. Oftest får du en bot i tillegg.
Fengsel uten vilkår er mer alvorlig. Det betyr at du må sitte i fengsel og sone straffen din. Men i nyere tid kan noen mennesker få sone straffen sin hjemme med en elektronisk fotlenke som sier ifra om de prøver å gå steder de ikke får lov til.
Forvaring er den strengeste straffen. Det er for folk som domstolene tror kan gjøre alvorlige lovbrudd igjen. Straffen kan bli forlenget med fem år om gangen, og det kan hende personen aldri får komme ut.
Dersom du er under 15 år, kan du ikke bli straffet i Norge. Men er du mellom 15 og 18 år, kan du få ungdomsstraff, som oftest følges opp av konfliktrådet. Det finnes også noe som heter samfunnsstraff. Dette er for mindre alvorlige lovbrudd, der du kan bli dømt til å gjøre noe nyttig for samfunnet i stedet for å sone i fengsel.
Noen ganger kan folk som er psykisk syke eller har funksjonsnedsettelser, bli dømt til tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg i stedet for straff. Dette er fordi de kanskje ikke forsto hva de gjorde da de gjorde det.
Og til slutt, har du kanskje hørt om noe som heter rulleblad? Det offisielle navnet er politiattest. Det er et dokument som sier om du har blitt straffet før, og det er noe du må vise frem om du vil ha visse typer jobber. Forenklet forelegg, som fartsbøter, vil ikke dukke opp der, og ting du har gjort før du fylte 15 år, vil heller ikke bli registrert.
Ungdomskriminalitet
1. Kriminell lavalder i Norge
2. Bekymringssamtale
3. Over 15 år og straff
4. Spesialfengsel for ungdom
5. Alternativ til fengsel
6. Målet med straffen
Hvis du er under 15 år i Norge, er du for ung til å bli straffet av domstolene. Men det betyr ikke at du slipper unna hvis du har gjort noe straffbart. Politiet kan kalle inn deg og foreldrene dine til noe som heter bekymringssamtale. Målet med denne samtalen er å prøve å forstå hvorfor du gjorde noe ulovlig, og om det er spesielle problemer i livet ditt som det må tas tak i. Hvis saken er mer alvorlig, kan barnevernet bli involvert. De har egne retningslinjer for hvordan de skal følge opp slike situasjoner.
Når du fyller 15 år, forandrer reglene seg. Da kan du bli straffet for lovbrudd, og politiet vil snakke med deg sammen med en advokat. Det er flere veier saken kan ta herfra. Først kan politiet velge å ikke ta saken videre, noe som kalles bortlegging. Et annet alternativ er at du får et forelegg, som er som en bot du må betale. Saken kan også bli sendt til konfliktrådet der du og offeret møtes ansikt til ansikt for å prøve å løse konflikten.
Hvis saken går til domstolene, kan de i prinsippet straffe deg på samme måte som voksne. Men siden det ikke er bra for ungdom å være i fengsel med voksne, har vi i Norge spesialfengsel for ungdom. Derimot er det mer vanlig at saken blir sendt til konfliktrådet eller at du får noe som heter ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Her jobber man med tiltak som er ment å forhindre at du gjør nye lovbrudd, som for eksempel behandling for rusproblemer.
Så, ja, både barn og ungdom kan på en måte bli "straffet", men ofte med en tanke om å hjelpe dem til å gjøre bedre valg i fremtiden, heller enn å bare straffe dem.
Digital kriminalitet
1. Opphavsrett og åndsverkloven
2. Deling av bilde
3. Situasjonsbilde versus personbilde
4. Strømming og fildeling
5. Viktige vurderinger
Digital kriminalitet blir stadig et større problem i takt med at vi lever mer av livet vårt på nett. Mange av oss tenker kanskje ikke over det, men når du legger ut et bilde eller en tekst på nettet, har du opphavsrett til det. Det betyr at ingen andre har lov til å bruke det du har laget, med mindre du gir dem lov. Så om du finner et kult bilde på internett og bruker det uten å spørre om lov, er det det samme som å stjele. Det er slike regler åndsverksloven er laget for å verne.
Men åndsverksloven gjelder ikke bare ting du finner på nett, den gjelder også bilder du selv tar av andre. Om du for eksempel tar et bilde av vennene dine og legger det ut på sosiale medier uten å spørre dem om lov, kan du faktisk bryte loven. Dette blir enda mer komplisert om de du tar bilder av er under 15 år, for da må du i tillegg ha lov fra foreldrene deres. Bryter du disse reglene, kan det ende med bot eller til og med fengselsstraff.
Men loven er ikke alltid svart-hvitt. For eksempel skiller den mellom personbilder og situasjonsbilder. Et personbilde er et bilde der personene er hovedmotivet, mens et situasjonsbilde har en aktivitet eller en hendelse som det egentlige motivet. Det siste kan ofte deles mer fritt, men du bør fortsatt være forsiktig. Om folk kan kjennes igjen på bilde, kan det fortsatt bli problematisk.
Når det kommer til å laste ned eller streame filmer og musikk, er det også viktig å være på vakt. Det finnes mange tjenester der du kan gjøre dette helt lovlig, som Netflix eller HBO for film og serier, eller Spotify for musikk. Men det finnes fortsatt folk som deler slike filer ulovlig. Og det er ikke noen liten sak, for du kan risikere opptil tre år i fengsel om du blir tatt for ulovlig fildeling.
Så neste gang du tenker på å dele et bilde, en tekst eller en film du ikke har laget selv, tenk deg om en ekstra gang. Det er alltid bedre å være på den sikre siden og spørre om lov eller bruke tjenester som er lovlige. Det er slik vi respekterer hverandre i den digitale verden vi lever i.
Konsekvenser av kriminalitet
1. Konsekvenser for offeret
2. Konsekvenser for lovbryteren
3. Konsekvenser for samfunnet
4. Konsekvenser for ungdom
Kriminalitet er noe som påvirker mange lag av samfunnet, og konsekvensene kan være alvorlige og langvarige. Hvis du blir utsatt for kriminalitet, kan du få både fysiske og psykiske skader. Det er ikke alltid like enkelt å komme seg over disse skadene, selv med hjelp fra helsevesenet eller økonomisk støtte fra staten.
Men det stopper ikke der. Den som utfører kriminalitet, risikerer ikke bare straff som fengsel eller bøter, men også livsvarige konsekvenser notert i et kriminelt rulleblad. Et slikt rulleblad kan gjøre det vanskelig å få jobb eller til og med å reise til enkelte land. I tillegg kan det føre til at menneskene rundt deg endrer oppfatningen sin av deg. Så selv om det kan føles som om handlingen bare påvirker deg selv, påvirker det faktisk alle rundt deg og kan føre til at livet ditt blir mer komplisert i fremtiden.
Og så har vi samfunnet generelt. Kriminalitet er dyrt for samfunnet. Det koster masse penger å holde kriminalitet i sjakk, og det er ressurser som kunne vært brukt på andre viktige områder, som utdanning eller helsetjenester. Til og med private bedrifter må bruke penger på sikkerhetstiltak for å verne seg mot tyveri og andre former for kriminalitet.
For ungdom som driver med kriminalitet, kan konsekvensene bli særlig alvorlige. Ungdomstiden er en tid der mye skjer, og et enkelt feilgrep kan ha konsekvenser for resten av livet. Det kan være fristende å ta sjanser, men det er viktig å huske at konsekvensene ikke bare påvirker deg nå, men kan følge deg inn i voksenlivet.
Samlet sett har kriminalitet altså en lang rekke konsekvenser som går langt utover det å bli tatt av politiet og straffene. Det påvirker offeret, lovbryteren og hele samfunnet på en negativ måte. Det er derfor det er så viktig å tenke gjennom konsekvensene før man gjør ulovlige handlinger. Det kan spare deg og andre for mye lidelse i lengden.
Kriminalitet før og nå
1. Kriminalitetsutvikling totalt
2. Ungdomskriminalitet
3. Sammendrag og konklusjon
Det er en vanlig oppfatning at «alt var bedre før», og mange tror at det er mer kriminalitet nå enn det var tidligere. Men om vi ser på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), ser vi at dette ikke nødvendigvis er sant. I 2006 ble det meldt om rundt 400 000 lovbrudd, men i 2019 var tallet gått ned til omtrent 310 000. Så totalt sett ser det ut som det er mindre kriminalitet nå enn før.
Når det gjelder ungdomskriminalitet, har det også gått ned. I 2006 ble det straffet om lag 5800 ungdommer mellom 15 og 18 år. I 2018 var tallet gått ned til 3624. Så generelt sett er ungdom mindre kriminelle nå enn de var tidligere.
Men selv om disse tallene er oppløftende, er det viktig å merke seg at det ikke er den samme situasjonen overalt. I større byer som Oslo har det vært en økning i registreringen av lovbrudd fra ungdom. Og dette blir ofte gjort av et lite antall personer som bryter loven flere ganger. Til dømes hadde Oslo-politiet i 2018 registrert 182 ungdommer som var såkalte 'gjengangere', og disse stod for 1385 kriminelle forhold.
En annen urovekkende utvikling er at det blir brukt mer fysisk vold. Det blir for eksempel mer rapportert om unge som truer med kniv. Så selv om generelle tall viser en nedgang i kriminalitet, er det enkelte områder og typer kriminalitet der vi ser en negativ utvikling.
Generelt sett har kriminalitet gått ned, både blant voksne og ungdom. Men det er noen unntak, spesielt i større byer og spesielle typer kriminalitet som bruk av vold. Det er derfor viktig å ikke generalisere og si at alt er verre nå, for det er et mer komplekst bilde som må tas i betraktning.