Bærekraftig utvikling
Fremtiden til menneskene står på spill i møtet med klimakrisen. Et globalt perspektiv er nødvendig, der både fattige og rike land deltar aktivt. Samarbeid og rettferdig handel må styrkes for å redusere ulikhet og fremme felles mål. Innsatsen må rettes mot å beskytte miljøet og naturmangfoldet, samtidig som vi takler klimaendringer. Norge, som et velstående land, har et særskilt ansvar for å lede an i internasjonale klimainitiativer. Teknologisk innovasjon spiller også en nøkkelrolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Hver enkelt individ må ta ansvar for sitt klimaavtrykk for å sikre en bærekraftig fremtid for alle.
Fremtiden til menneskene
1. Klimaendringer og utfordringer
2. Menneskelige konsekvenser
3. Årsaker
4. Positive endringer
5. Utfordringer framover
6. Tiltak for en positiv framtid
7. Endre transportvaner
8. Bevisst forbruk
9. Politisk og samfunnsengasjement
10. Samle innsats
Fremtiden til menneskene ser ut til å være formet av utfordringer og muligheter knyttet til klimaendringer. For tiden opplever vi ekstreme hetebølger som gjør det farlig å være ute. Den intense varmen kan utgjøre en helsefare om man oppholder seg utendørs for lenge. I tillegg påvirker dette matprisene i butikkene. Bønder sliter med avlingene sine, som tørker ut og dør på grunn av de uvanlig høye temperaturene. Følgelig øker prisene på mat, noe som skaper økonomiske problemer for mange. Samtidig truer skogbranner stadig nærmere boligområdene, og de har ødelagt store deler av naturen de siste årene, med en forverring av situasjonen år for år.
Mange mennesker må forlate hjemmene sine på grunn av sult, tørke og ekstreme værforhold. Disse flyktningene opplever også konflikter og uro, noe som gjør situasjonen enda mer vanskelig. Det er mangel på trygge oppholdssteder for disse menneskene, og ikke alle får et sted å bo. Alt dette har sin grunn i at den gjennomsnittlige temperaturen på jorda har steget med tre grader. Ser vi tilbake på 2020-årene, husker vi at det fremdeles var mulig å handle for å unngå disse katastrofene. Vi hadde muligheten til å gjøre nødvendige tiltak for å endre retningen på fremtiden.
Samtidig har mange av de endringene som har skjedd de siste årene også vært positive. Takket være nye teknologier og endrede vaner, lever vi, reiser og spiser på en mer miljøvennlig måte. Vi har byttet ut fossil brensel som olje, gass og kull med fornybare energikilder som sol-, vind- og vannkraft. Vi bruker færre naturressurser og resirkulerer mer enn før, noe som reduserer belastningen på miljøet.
For å sikre at en positiv fremtid blir virkelighet, må vi alle bidra. Vi kan redusere energiforbruket ved å slå av lys og elektriske apparater når de ikke er i bruk, og bruke energieffektive produkter. Vi kan erstatte fossil brensel med fornybare energikilder som sol-, vind- og vannkraft. Vi må også redusere avfall ved å resirkulere mer, bruke færre engangsprodukter og reparere ting i stedet for å kaste dem.
Videre kan vi endre transportvanene våre ved å gå, sykle, bruke kollektivtransport eller kjøre elbil i stedet for bensin- eller dieselbil. Vi bør være bevisste forbrukere som kjøper mindre og velger produkter som er miljøvennlige. Det er også viktig å støtte politikere og initiativ som jobber for å redusere klimagassutslipp og verne om naturen.
Ved å ta disse tiltakene kan vi sammen arbeide for å skape en bedre fremtid for alle. Det er viktig å handle nå for å sikre at vi oppnår den fremtiden vi ønsker, der klimaendringene er under kontroll og vi kan leve i harmoni med naturen.
Bærekraftsmål
1. Bærekraftig utvikling
2. Fremtiden
3. Tre hovudelement
4. FN sine bærekraftsmål
5. Avhengighet mellom målene
6. Gro Harlem Brundtland
7. Tidligere FN-mål
8. Essensen av bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling betyr å dekke behovene til folk i dag uten å ødelegge mulighetene for framtidige generasjoner til å få oppfylt sine behov. Dette krever en balanse mellom hensyn til miljø, økonomi og sosiale forhold.
Hvordan framtiden blir, avhenger av de valgene vi gjør i dag. Klimaforskerne mener at de beste valgene på kort sikt kan være kostbare, men ikke å handle vil koste mye mer på lang sikt. Framtiden til menneskene og jorden vår står på spill, og vi har det travelt med å endre kursen, slik FN sin generalsekretær understreker.
For å sikre bærekraftig utvikling må vi ta hensyn til tre hovedelementer samtidig: miljøet, sosiale forhold og økonomien. Når vi skal verne klimaet og miljøet, må vi redusere utslipp av klimagasser, mikroplast og andre forurensninger. Sosial bærekraft betyr at produksjon og handlinger ikke skal gå på kostnad av enkelte grupper. Økonomisk bærekraft handler om å utvikle effektive, smarte og rimelige løsninger som ikke skader miljøet eller samfunnet.
I 2015 ble landene i verden enige om 17 bærekraftsmål som skal nås innen 2030. Disse målene handler om å utrydde fattigdom, kjempe mot ulikhet og stanse klimaendringene. For å nå disse målene må både rike og fattige land bidra.
De 17 bærekraftsmålene er gjensidig avhengige av hverandre. Dersom vi ikke jobber for å bedre helsen til folk, blir det vanskelig å sikre at alle barn får gå på skole. Slik henger innsatsen for helse, utdanning og fattigdom sammen og påvirker hverandre.
Gro Harlem Brundtland, den norske statsministeren, gjorde begrepet "bærekraftig utvikling" kjent i 1987. Hun ledet en FN-gruppe som kom frem til at vi må leve slik at vi tar vare på både dagens og framtidige generasjoners behov.
Tidligere har FN satt seg ambisiøse mål, som tusenårsmålene i 2000. Målene var å redusere fattigdom og sult, samt gi flere tilgang til utdanning og helse. Selv om mye ble oppnådd, som for eksempel at antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom ble halvert fra 1990 til 2015, finnes det fortsatt store utfordringer. Dette førte til innføringen av bærekraftsmålene.
Bærekraftig utvikling er essensielt for vår framtid. Det handler om å finne en balansert tilnærming som tar hensyn til miljø, økonomi og sosiale forhold samtidig. Med innsats fra alle land, og med FN sine bærekraftsmål som rettesnor, kan vi sammen arbeide for en bedre og mer bærekraftig verden.
Fattige og rike land
1. Ulikhet i verden
2. Årsaker til at land er rike eller fattige
3. Eksempel på velstand
4. Kolonitiden
5. Moderne økonomiske forskjeller
6. Viktig å forstå sammenhengene
Verden er preget av store forskjeller mellom land og mellom folk innenfor hvert land. Noen mennesker lever i stor rikdom, mens andre må kjempe for å få endene til å møtes. Det er mange årsaker til dette, og dessverre ser vi at forskjellene blir større. De mest velstående blir stadig rikere, ofte på bekostning av de fleste andre. Bærekraftsmålene til FN forsøker å løse disse problemene ved å ta tak i kildene til fattigdom og ulikhet.
Hva som gjør et land rikt eller fattig, kan variere mye. For det første spiller naturressurser en stor rolle. Land som har rike ressurser som olje, gull eller diamanter, kan skaffe seg store inntekter. Norge er et godt eksempel på dette, med sine store oljeressurser som har bidratt til vår velstand.
Styringssystemet i et land har også mye å si. I demokratiske land er det ofte bedre fordeling av godene, mens diktaturer har en tendens til at ressursene havner hos en liten elite. Naturkatastrofer kan også påvirke økonomien i et land. Land som ofte opplever orkaner, tyfoner eller jordskjelv, kan få store økonomiske utfordringer. Slike hendelser kan ødelegge infrastruktur og avlinger, noe som gjør det vanskelig å bygge et stabilt samfunn.
Kriger og konflikter er også en viktig faktor. Land med mye krig eller borgerkrig har ofte store vansker med å utvikle seg økonomisk. Krig ødelegger både liv og samfunnsstrukturer. I Norge har vi vært heldige. Vi har store naturressurser, et velfungerende demokrati, en jevn fordeling av godene og liten fare for naturkatastrofer. Derfor har vi i mange år vært blant de beste landene i verden å bo i.
De økonomiske forskjellene vi ser i dag, kan også forklares med historien om kolonitiden. På 1500-tallet tok mektige europeiske land som England, Frankrike og Spania kontroll over store deler av Amerika, Afrika, Asia og Australia. De tok rikdommene de fant, som gull og diamanter, og gjorde mange mennesker til slaver. Disse råvarene ble fraktet til Europa og til de europeiske koloniene i USA, der de bygde fabrikker og utviklet industri. For eksempel ble bomull produsert i koloniene og sendt til Europa for å bli brukt i klesproduksjon. Disse verdiene la grunnlaget for mye av velstanden i Europa og USA.
Da landene i Latin-Amerika, Asia og Afrika etter hvert frigjorde seg fra kolonimaktene, hadde USA og Europa allerede skaffet seg et stort økonomisk forsprang. Dette forspranget finnes fremdeles i dag. Store selskaper i Vesten tjener store penger på at folk i fattige land produserer billige klær og leker for dem.
På denne måten ser vi at historiske hendelser, naturressurser, styringssystemer og mange andre faktorer spiller en stor rolle i hvorfor noen land er rike mens andre er fattige. Å forstå disse sammenhengene er viktig for å kunne jobbe mot en mer rettferdig verden.
Samarbeid og handel mellom land
1. Hjelp
2. Naturressurser og fortjeneste
3. Kaffeproduksjon og samarbeid
4. Internasjonalt samarbeid og handelsavtaler
5. Verdens handelsorganisasjon (WTO)
6. Krav om bærekraftig produksjon
7. Globalisering
Bistand er økonomisk hjelp som rike land gir til de fattigere. Hvert år gir Norge store summer til prosjekter som skal hjelpe folk i trengende land. Slik hjelp kan gjøre fordelingen av ressurser i verden litt mer rettferdig. Likevel mener mange i fattige land at slik hjelp ikke kan endre de grunnleggende strukturene som gjør noen land rike og andre fattige. De ønsker heller handelssamarbeid i stedet for økonomiske gaver.
Et godt eksempel på dette er Kenya, som er en stor produsent av te. Størsteparten av teen deres blir solgt i løsvekt til rike land. Om de hadde hatt muligheter til å foredle teen hjemme, kunne de tjent mer. Grunnen til at de ikke gjør det, er at industrien i Kenya er lite utviklet og mangler nødvendige maskiner. Mange kenyanere drikker derfor te som har blitt importert tilbake til en høyere pris. Dette er bare ett av mange eksempler på hvordan land rike på naturressurser tjener mindre på internasjonal handel enn de burde.
Kaffiprodusentene har prøvd å få opp prisen ved å gå sammen. Om alle kaffiprodusentene nektet å selge kaffe før prisen ble høyere, kunne det fungert. Men slike forsøk har mislykkes fordi noen ikke tør å bli med.
For andre råvarer har lignende ting skjedd. Et vellykket eksempel på internasjonalt samarbeid er OPEC, som forhandler oljepriser for blant annet Iran og Nigeria. Likevel har også de hatt utfordringer, blant annet fordi noen medlemsland produserer mer olje enn avtalt. For å oppnå økonomisk vekst vil fattige land selge produktene sine til rettferdige priser. Slik kan de skape jobber og øke skatteinntektene, som kan brukes til bedre skoler og sykehus.
Verdens handelsorganisasjon (WTO) skal hjelpe fattige land å forhandle bedre handelsavtaler. Ved å samarbeide i grupper får de mer makt i forhandlingene. Likevel har WTO fått kritikk for å favorisere rike land og store selskaper. Mange ønsker nå å reformere WTO for å gjøre handel mer rettferdig.
Store, globale selskaper møter nå krav om å ta mer ansvar. For eksempel har kleskjeden Hennes & Mauritz fabrikker i fattige land, og de blir krevd til å gi arbeiderne gode lønninger, helseforsikring og trygge arbeidsplasser. Fabrikkene må også unngå skade på miljøet.
Verden blir stadig mer sammenvevd. Mat, klær og sosiale medier kan komme fra ulike deler av verden. Mange synes dette er naturlig. Men ikke alle konsekvensene er positive. For eksempel kan CO₂-utslepper fra biler i Norge forsterke orkaner på Filippinene. Klimaendringer er et globalt problem som må løses sammen, på samme måte som fattigdom må bekjempes i fellesskap.
OPEC, som står for Organization of Petroleum Exporting Countries, har 13 medlemsland fra Midtøsten, Afrika og Sør-Amerika. De står for en stor del av verdens oljeproduksjon. OPEC ble startet i 1960 fordi landene forsto at de kunne kreve høyere oljepris om de forhandlet sammen. Norge har aldri vært medlem i OPEC.
Ulikhet innad i landet
1. Ulikhet i samfunnet
2. Årsaker til ulikhet
3. System for rettferdig fordeling
4. Problemet med skatteparadis
5. Løsninger på ulikhet
6. Samfunnsendring
I mange samfunn er fordeling av ressurser og penger svært skjev. Noen mennesker har mye mer enn andre, og dette kan ha mange ulike årsaker. Ofte er det historiske, politiske eller geografiske faktorer som ligger bak.
En viktig grunn til ulikhet er historiske forhold. Gjennom historien har visse grupper ofte blitt utsatt for undertrykkelse og diskriminering. Disse gruppene har kanskje ikke hatt de samme mulighetene til å få utdanning eller til å delta i arbeidslivet. Dette har ført til at de har hatt dårligere økonomiske vilkår sammenlignet med andre grupper. Politikken som har vært ført i et land, har også stor innvirkning på hvordan ressursene er fordelt. Hvem som styrer landet, og hvordan makten blir brukt, er avgjørende for fordelingen av godene. Hvis de som har makt prioriterer visse grupper eller regioner, kan dette føre til at andre blir stående uten nødvendige ressurser.
Geografiske forhold spiller også en stor rolle i ulikheten. Noen områder i et land kan ha tilgang til flere naturressurser enn andre, som olje, mineraler eller fruktbar jord. De som eier og kontrollerer disse ressursene, kan bli svært rike, mens de som bor i områder uten slike ressurser, kan bli stående med lite. Hvordan disse ressursene blir forvaltet, og hvem som får tilgang til dem, påvirker fordelingen av rikdommen i et samfunn.
For å skape et mer rettferdig samfunn, er det viktig å ha gode systemer for fordeling av ressursene. Et eksempel på et slikt system er skattesystemet. I Norge må alle betale skatt, men de som tjener mer, betaler en høyere prosentandel av inntekten sin i skatt enn de som tjener mindre. Skattepengene går til staten, som bruker dem på tjenester som kommer alle til gode, som gratis utdanning og helsevesen. Velferdsstaten har som mål at alle skal ha tilgang til grunnleggende tjenester, som utdanning og helsehjelp, uavhengig av økonomisk situasjon. Dette bidrar til at ressursene blir fordelt mer rettferdig, og at alle får sjansen til å leve et godt liv.
Et stort problem i dag er bruken av skatteparadis. Skatteparadis er land der man kan plassere penger uten å måtte betale skatt. Dette gjør at rike personer og selskaper kan skjule penger og unngå skatt i hjemlandet sitt. Dette er ikke nødvendigvis ulovlig, men det har store konsekvenser for samfunnet. Når penger blir plassert i skatteparadis, går landene glipp av store skatteinntekter som kunne blitt brukt på viktige samfunnsoppgaver som skoler og sykehus. Dette er spesielt alvorlig for fattige land, som allerede har lite ressurser. Hvert år forsvinner store pengesummer ut av fattige land på grunn av skatteflukt. Dette er penger som kunne vært brukt til å forbedre levekårene for de fattigste.
For å motvirke fattigdom og ulikhet, må vi ha bedre systemer for fordeling av ressursene. Det er nødvendig med klare og strenge lover som hindrer skatteflukt og sikrer at alle betaler den skatten de skal. Land må også samarbeide internasjonalt for å forhindre at penger blir gjemt i skatteparadis. Dette kan bidra til å sikre at ressursene blir fordelt på en mer rettferdig måte, både innad i og mellom land. Gjennom slike tiltak kan vi arbeide for en mer rettferdig og stabil verden.
En annen viktig faktor er hvordan samfunnet blir styrt i dag. Demokratiske systemer, der folket har innflytelse på hvem som styrer og hvordan politikken blir formet, kan bidra til en mer rettferdig fordeling av ressursene. Når politikere er ansvarlige overfor velgerne, kan de bli mer motiverte til å sikre at ressursene blir fordelt på en måte som kommer alle til gode. Likevel er det ikke alltid slik i praksis, og mye arbeid må gjøres for å sikre at systemene fungerer som de skal.
For å skape et samfunn med mindre ulikhet, må vi også arbeide for å gi alle mennesker like muligheter. Dette innebærer å sikre tilgang til utdanning, helsevesen og arbeid for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Investering i utdanning og helse er avgjørende for å gi alle en sjanse til å lykkes og bidra til samfunnet. Ved å sikre at alle får tilgang til disse tjenestene, kan vi redusere ulikheten og skape et mer rettferdig samfunn.
Samlet sett er det mange faktorer som påvirker fordelingen av ressursene i et samfunn. Ved å forstå og adressere disse faktorene, kan vi arbeide mot et samfunn der godene blir fordelt mer rettferdig, og alle får muligheten til å leve et godt og verdig liv. Det krever innsats fra både myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner å skape endring, men det er mulig å skape et samfunn med mindre ulikhet og mer rettferd.
Miljø og natur
1. Klima
2. Miljø
3. Natur
4. Sammenhengen mellom klima, miljø og natur
5. Løsninger og utfordringer
Klima er et uttrykk for det typiske værmønsteret på et sted over lengre tid. Det omfatter variasjoner i temperatur, nedbør og vindforhold gjennom årstidene. Til eksempel har Norge et kjølig og fuktig klima, mens Spania er kjent for varme og tørre somre. Klimamønsteret vi opplever er resultatet av komplekse interaksjoner mellom atmosfæren, havet, jordoverflaten og solinnstrålingen. Når vi snakker om klimaendringer, viser vi til langsiktige endringer i disse mønstrene, som for eksempel at temperaturen gradvis øker globalt eller at visse områder opplever mer ekstremvær som stormer og tørke. Dette kan ha store konsekvenser for miljøet og menneskene som bor der.
Miljø refererer til alt som omgir oss og som vi lever av. Dette inkluderer luften vi puster inn, vannet vi drikker, jorda vi dyrker mat på, og de mange naturressursene vi henter ut for å lage ting vi trenger. Når vi snakker om miljøet, tenker vi på hele økosystemet vi er en del av, inkludert mennesker, dyr, planter og mikroorganismer. Forurensing er en av de største truslene mot miljøet. Utslipp fra fabrikker, biler og annen menneskelig aktivitet kan skade luften, vannet og jorda. Plast i havet, kjemikalieutslipp og ødeleggelse av leveområder er andre alvorlige problemer. Et sunt miljø er grunnlaget for god helse og velvære for både mennesker og dyr. Å verne miljøet betyr å ta vare på de naturlige systemene som gjør livet mulig.
Naturen består av alt som ikke er skapt av mennesker. Dette inkluderer skoger, ørkener, hav, fjell, dyr og planter. Naturen gir oss mange viktige ressurser, som mat, medisin og oksygen. Skoger fungerer som verdens lunger ved å absorbere CO2 og produsere oksygen. Havet regulerer klimaet vårt og er en viktig kilde til mat. Fjell og andre naturlandskap gir ikke bare ressurser, men også redskap for rekreasjon og åndelig påfyll. Naturen er kompleks og sårbar, og menneskelig aktivitet har stor påvirkning på den. Tap av leveområder, forurensing og klimaendringer truer mange arter med utryddelse, noe som igjen påvirker økosystemene de er en del av.
Vi mennesker er avhengige av et stabilt klima, et sunt miljø og en levedyktig natur for å kunne leve gode liv. Et stabilt klima sikrer forutsigbarhet i landbruket, noe som er nødvendig for matproduksjon. Et sunt miljø gir oss ren luft og rent vann, noe som er grunnleggende for helse og livskvalitet. En rik og mangfoldig natur gir oss de ressursene vi trenger og holder økosystemene stabile. I dag står vi overfor både en klimakrise og en naturkrise. Klimakrisen kommer av at vi slipper ut store mengder klimagasser, som CO2, som endrer klimaet. Naturkrisen oppstår fordi vi ødelegger miljøet og taper naturmangfold. Disse krisene påvirker hverandre gjensidig; mer klimaendringer skader naturen, og tap av natur kan føre til enda større klimaendringer.
For å sikre at jorden forblir et godt sted å leve, både for oss og for framtidige generasjoner, må vi arbeide sammen for å ta vare på klimaet, miljøet og naturen. Det er viktig å løse både klimakrisen og naturkrisen samtidig, men det kan være utfordrende. Et eksempel er konflikten rundt bygging av vindmøller. Fornybar energi som vindkraft er nødvendig for å redusere klimautslippene, men å sette opp vindmøller kan skade naturen. Vi må derfor finne løsninger som både tar hensyn til klimaet og verner naturen. Dette kan inkludere å plassere vindmøller på steder der de gjør minst mulig skade, eller å utvikle nye teknologier som kombinerer fornybar energi med naturskjerming.
Å jobbe sammen for å ta vare på klimaet, miljøet og naturen krever at vi gjør endringer både på personlig nivå og i samfunnsstrukturen. Dette kan inkludere å redusere energiforbruket vårt, resirkulere mer, og støtte politikk som verner naturen og fremmer bærekraftige praksiser. Gjennom utdanning og bevissthet kan vi endre holdninger og handlinger for å skape en bedre framtid. Bare slik kan vi sikre at jorden er et godt sted å leve, både for oss og for framtidige generasjoner.
Klimaendringer
1. Årsaker til klimaendringer
2. Konsekvenser av klimaendringer
3. Parisavtalen
4. Tiltak for å redusere utslipp
5. Negative utslipp
6. Det grønne skiftet
7. Andre viktige tiltak
8. Oppsummering
Klimaendringene er blant de største utfordringene vi står overfor i dag. For å nå FN sine bærekraftmål, må vi klare å redusere effekten av disse endringene. I 2021 kom en viktig rapport fra FNs klimapanel, kalt "Kode rød for menneskeheten". Rapporten ble skrevet av ledende forskere fra hele verden og samler den nyeste kunnskapen om klimaet og årsakene til at det endrer seg.
Forskerne i rapporten fant ut at klimaendringene er menneskeskapte. Utslipp av klimagasser fra industrien, transportsektoren, jordbruket og andre aktiviteter har ført til global oppvarming. For å unngå alvorlige konsekvenser, må vi raskt og drastisk redusere disse utslippene. Om vi ikke gjør det, kan vi oppleve mer ekstremvær, større ødeleggelser, matmangel og større flyktningestrømmer.
I 2015 ble de fleste land i verden enige om en internasjonal klimaavtale under FNs klimatoppmøte i Paris. Parisavtalen krever at landene sammen skal kutte utslippene slik at gjennomsnittstemperaturen på jorden ikke øker med mer enn 1,5 grader, helst ikke mer enn 2 grader. Det kan høres lite ut, men selv en liten økning kan føre til store klimaendringer.
Målet med Parisavtalen er ambisiøst. For å nå det, må vi ha null utslipp av klimagasser innen 2050. Det betyr at vi må redusere utslippene kraftig hvert år frem til da. Temperaturen vil fremdeles øke noe etter at vi har kuttet utslippene, fordi klimagassene vi allerede har sluppet ut, blir værende i atmosfæren en stund. Men etter hvert vil også disse forsvinne, og da vil temperaturen slutte å øke.
For å stabilisere temperaturen rundt 1,5 grader høyere enn før, må vi også lage såkalte negative utslipp. Det betyr at vi må fange klimagasser fra luften og lagre dem et annet sted. Trær og planter gjør en viktig jobb her ved å suge CO₂ fra luften og binde det i seg. Derfor er det viktig å plante mer skog og redusere hogsten av den skogen som allerede finnes, spesielt regnskogen i Brasil.
Men skog er ikke nok alene. Vi må finne flere måter å fange CO₂ på og lagre det trygt. Dette er en del av det grønne skiftet, der vi endrer samfunnet til å bli mer miljøvennlig.
Den gode nyheten er at vi allerede har mange av løsningene og mye av teknologien vi trenger for å kutte utslippene våre. Solcellepaneler og vindmøller kan erstatte behovet for olje, gass og kull. Om folk kaster mindre mat, spiser mindre rødt kjøtt, reiser kollektivt eller bruker elektriske kjøretøy, kan vi redusere utslippene enda mer.
Utdanning for jenter er også viktig. Utdannede jenter venter lengre med å få barn og får generelt færre barn. Det betyr færre mennesker som bruker jordas ressurser, noe som er bra både for klimaet og for økonomien på lang sikt.
Mange snakker om det grønne skiftet, men hva betyr det egentlig? Enkelt sagt handler det om å gjøre samfunnet mer miljøvennlig, i tråd med bærekraftsmålene til FN. For Norge betyr det å bli et lavutsleppsland innen 2050. For å få til dette, må vi omstille oss til et samfunn der vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser.
Vi har løsningene og teknologien vi trenger, og vi vet hva vi må gjøre. Nå er det opp til oss å handle og sørge for at vi tar vare på planeten vår for fremtidige generasjoner.
Norge og klimakrisen
1. Utfordringer med klimagassutslipp i Norge
2. Betydningen av olje- og gassinntekter
3. Klimagassutslipp fra olje- og gassproduksjon
4. Mål og forpliktelser
5. Behov for omstilling
6. Politiske meninger om omstillingen
7. Globale løsninger
8. Fornybar energi og fremtiden
Å redusere klimagassutslepp i Norge er utfordrende fordi vi har bygd samfunnet vårt rundt energikilder som slipper ut klimagasser. Siden funnet av olje og gass utenfor norskekysten i 1969, har disse naturressursene spilt en nøkkelrolle i økonomien vår. Mange mennesker har funnet arbeid i denne sektoren, og inntektene har gitt Norge gode råd.
Olje- og gassinntektene har gjort det mulig for oss å tilby gratis utdanning og omfattende helsetjenester. Velferdsstaten vår gir stor trygghet til innbyggerne. Men selv om olje- og gassnæringen har hatt mange positive effekter, står den også for nesten en tredel av klimagassutsleppene våre. Produksjonen har økt disse utslippene mye de siste tiårene.
Olje- og gasselskapene i Norge har som mål å redusere klimagassutsleppene sine til nesten null innen 2050. Styresmaktene har lignende ambisjoner for hele landet, og dette er en del av Norges forpliktelser gjennom Parisavtalen. Likevel har tidligere regjeringer siden 1989 lovet å kutte utslippene uten å lykkes, med bare en liten nedgang fra 2016.
Det er bred enighet blant politikerne om at samfunnet vårt må omstille seg. Vi må etter hvert redusere olje- og gassproduksjonen, ikke bare for å kutte utslippene, men også fordi inntektene fra disse ressursene kan bli mindre på sikt. Fornybar energi som sol- og vindkraft har blitt mer lønnsom og vanlig de siste årene, og det er ventet at disse energiformene vil ta over for mye av kull, olje og gass.
Politikerne er enige om at Norge trenger et bredere næringsgrunnlag, men de er uenige om hvor raskt denne omstillingen skal skje. Noen mener vi bør slutte å lete etter mer olje nå, mens andre mener vi kan fortsette med olje- og gassproduksjonen i noen tiår til. De som ønsker å stoppe letingen, mener Norge har et moralsk ansvar for å stanse produksjonen på grunn av klimaendringene, spesielt siden vi er et rikt land med gode forutsetninger for omstilling. De som ønsker å fortsette, mener vi trenger tid til å utvikle alternative arbeidsplasser og at norsk produksjon er mer miljøvennlig sammenlignet med andre land.
Det er enighet om at klimaendringene er et globalt problem som krever globale løsninger. Tiltak vi gjør i Norge alene vil ikke være nok for å stanse klimaendringene. Det er nødvendig at alle land samarbeider og tar sitt ansvar. Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutsleppene gjennom samarbeid med EU-landene og gjennom Parisavtalen.
Ved å satse mer på fornybar energi og samarbeide internasjonalt, kan Norge bidra til å møte klimautfordringene og bygge et samfunn som ikke er avhengig av olje og gass. Store endringer vil være nødvendige, men de er avgjørende for en bærekraftig framtid.
Verden og klimakrisen
1. Klimaendringer og utslipp
2. Felles, men forskjellig ansvar
3. Folkevekst
4. Redusert forbruk
5. Sirkulær økonomi
6. Økonomisk vekst
7. Grønn vekst
8. Oppsummert
Verden har lenge vært enige om at klimagassutslippene må reduseres for å motvirke klimaendringene. Før Parisavtalen i 2015, var det flere tidligere avtaler med samme mål. Mange land har redusert sine utslipp, men totalt sett øker de globale utslippene fortsatt. Økonomisk vekst og velstand er ønsket over hele verden, men denne veksten har ført til store utslipp. Den rike delen av verden står for to tredeler av disse utslippene, mens fattige land blir rammet hardest av klimaendringene.
Mange fattige land ligger i områder som vil bli mest påvirket av klimaendringer, som for eksempel hetebølger og tørke ved ekvator, samt stigende havnivå og sterkere stormer langs kysten. Rike land har ressurser til å bygge robust infrastruktur og investere i klimatilpasset jordbruk, mens fattige land mangler disse ressursene og ofte har dårlig helsevesen.
Prinsippet om felles, men ulikt ansvar for klimakrisen, er vedtatt internasjonalt, men det er fortsatt uenighet om fordelingen av dette ansvaret. Fattige land krever at rike land hjelper dem med penger og teknologi for å takle klimaendringene. Disse landene kan ikke øke velstanden på samme måte som rike land har gjort, de må finne mer bærekraftige måter.
Vi er nesten åtte milliarder mennesker på jorden, og hvert femte døgn blir vi over en million flere. Det tok 200 000 år å nå én milliard, men på 200 år har vi økt til syv milliarder.
I 1800 levde folk sjelden over 40 år, mens mange i dag lever dobbelt så lenge takket være bedre helsetjenester og teknologi. Folkeveksten skaper press på naturressursene, men heldigvis flater veksten ut. I 1950 fødte hver kvinne fem barn i snitt, mens tallet var halvert i 2005. I Norge er snittet 1,48 barn per kvinne, og innvandring holder folketallet oppe.
Kvinner føder færre barn fordi de har bedre tilgang til utdanning, arbeid og prevensjon. Mer likestilling gjør at kvinner bestemmer mer over sitt eget liv. Dette er også et mål i FN sine bærekraftsmål. Ekspertene tror folketallet vil nå ni milliarder i 2050 og elleve milliarder i 2100. For å løse dette må ressursene fordeles bedre, og klimaendringene må stoppes.
Færre mennesker lever i absolutt fattigdom nå enn for 20 år siden, men når flere får bedre levestandard, øker presset på ressursene. Vi må resirkulere mer og forbruke mindre, spesielt i rike land. 91 prosent av råmaterialene ender som avfall, og bare ni prosent blir ombrukne. En "bruk-og-kast-økonomi" er ikke bærekraftig.
Norge har som mål å lede an i å utvikle en sirkulær økonomi, der produkter varer lenger, blir reparert og brukt om igjen. Når produkter ikke kan brukes lenger, må avfallet bli råvarer for ny produksjon.
Jo mindre varehandel, desto viktigere å finne nye måter å drive forretning på. Mange produkter kan leies eller deles i stedet for å eies, som bildeling.
Økonomisk vekst måler vi i dag velstand etter. Høy økonomisk vekst gir flere jobber og inntekter, som igjen fører til mer forbruk og høyere skatteinntekter. Dette gjør at staten kan investere mer i folkehelse, utdanning og velferdstjenester.
Men denne veksten har ført til store problemer: Vi bruker for mye av naturressursene og slipper ut for mye klimagasser. Dette er ikke bærekraftig.
En sirkulær økonomi kan gi økonomisk vekst uten å skade miljøet, kalt grønn vekst. Mange tror at vi kan leve omtrent som før, bare mer bærekraftig.
Likevel mener noen at økonomisk vekst ikke lenger bør være et mål. De mener vi bør fokusere på livskvalitet og bærekraft, og at fremgang bør måles i fritid og lykke heller enn lønninger, profitt og forbruk.
Verden må redusere utslippene, fordele ressursene bedre, stoppe klimaendringene og ta vare på naturen. Dette krever samarbeid og en felles innsats for en bærekraftig fremtid.
Teknologi og klima
1. Teknologi og livskvalitet
2. Problem skapt av teknologi
3. Plast som teknologi
4. Plast i hverdagen
5. resirkulering og produksjon
6. Problem med plast
7. Plastens påvirkning på naturen
8. Ansvar for plastbruk
9. Løsninger på plastproblemet
10. Debatt om teknologi
11. Viktige spørsmål for fremtiden
Vi har klart å bli så mange på denne planeten fordi vi stadig utvikler ny teknologi som forbedrer livskvaliteten vår. Gjennom årene har vi skapt nye medisiner, funnet bedre måter å reise på, utviklet strategier for å beskytte oss mot farer, og laget mer effektive metoder for matproduksjon. Dette har gjort hverdagen enklere og bedre på mange måter.
Men det er også slik at mange av disse teknologiene har ført til problemer. Vi har fått miljøgifter, klimagassutslipp og et overforbruk av ikke-fornybare ressurser. Et godt eksempel på en slik teknologi er plast.
Plast er en type teknologi som har hatt stor innvirkning på livene våre på bare 100 år. Plast blir produsert fra olje, og den er billig og lett å forme. Energiforbruket ved produksjon er lavt, og bruksområdene er mange.
Forsøk å unngå plast i en dag, og du vil oppdage hvor mye av hverdagen din som er avhengig av dette materialet. Sjekk lappen i genseren din: Inneholder den polyester, polyamid, nylon, akryl eller elastan? Da har du på deg plast. Mer enn 60 prosent av alle klær som blir produsert i dag, inneholder plast.
I følge organisasjonen Framtiden i våre hender blir bare fem prosent av all plast i verden resirkulert. Produksjonen av plast er 20 ganger større nå enn for 50 år siden, og man forventer at den vil firedobles innen 2050.
Det største problemet med plast er at den er vanskelig å bryte ned. All plast som noen gang er produsert, finnes fortsatt, og den vil trolig være her i flere hundre år. Vi finner mikroplast overalt, fra drikkevann til menneskelig avføring, fra Antarktis til fjerne fjelltopper.
De siste årene har det vært større oppmerksomhet rundt plastens påvirkning på naturen og miljøet. World Economic Forum advarer om at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet. Plasten kveler dyrelivet i havet.
Problemet er at kostnadene for den lite bærekraftige bruken av plast blir betalt av havet og samfunnet, i form av forsøpling. De som produserer plasten og vi som kjøper den, slipper unna med lave kostnader. Kanskje er ikke problemet selve plasten, men måten vi bruker og håndterer den på.
Hva er løsningen? Skal vi utvikle ny teknologi for å løse de problemene plastbruk fører med seg? Eller skal vi redusere bruken av plast og finne alternative materialer? Dette er spørsmål som ofte dukker opp i miljø- og klimadebatter.
De som har tro på teknologi mener at ny teknologi kan hjelpe oss ut av problemene vi har skapt med eldre teknologi. De som er mer skeptiske, mener at vi heller bør unngå å skape slike problemer i utgangspunktet ved å redusere forbruket vårt og påvirkningen vår på planeten.
Dessse spørsmålene er viktige for fremtiden vår og for hvordan vi tar vare på jorden. Teknologi kan være både til nytte og til skade, og det er opp til oss å bruke den på en klok måte.
Ditt klimaansvar
1. Store samfunnsendringer for bærekraftig utvikling
2. Samarbeid for å legge press på makthavere
3. Aktiv deltakelse i samfunnsdebatten
4. Kritisk tilnærming til grønvasking
5. Rolle til media og miljøorganisasjoner
6. Merkeordninger for bærekraftige varer
7. Forbrukertilsynet sin rolle
8. Grønnvaskingsplakaten
9. Bidrag til en bærekraftig fremtid
For å skape en bærekraftig fremtid, må vi gjennomføre store endringer i samfunnet. Det er avgjørende at de med størst påvirkning, som politikere og næringslivet, tar ansvar. Ofte lover de oss endringer som de ikke klarer å gjennomføre, og da er det vår plikt som borgere og forbrukere å utfordre dem.
Organisasjoner som frivillige lag, fagforeninger, religiøse grupper og andre kan samarbeide for å legge press på politikerne slik at de holder løftene sine. De kan også utfordre næringslivet på samme måte. Du og jeg kan bidra ved å delta i samfunnsdebatten, ytre meningene våre, og støtte de selskapene og politikerne som faktisk tar bærekraft på alvor.
Et stort problem i dag er at mange selskaper påstår at produktene deres er bærekraftige uten at det stemmer. Hvordan kan vi være sikre på om de snakker sant? Vi må være kritiske til grønvasking. Mange politikere og selskaper vil gjerne fremstille seg selv som miljøvennlige og ansvarlige, fordi de vet at vi bryr oss om miljøet og rettferdighet.
Men kan vi stole på disse påstandene? Ikke alltid. Noen ganger pynter de på sannheten eller mangler en grundig plan. Bærekraft og samfunnsansvar er komplekse temaer, og det er lett å bli villedet. Når noen påstår at de bidrar til en bærekraftig verden uten å gjøre det i praksis, kaller vi det grønvasking. Dette er en form for villedende markedsføring som kan få oss til å tro at et produkt eller en virksomhet er mer miljøvennlig enn det faktisk er.
Derfor må vi være kritiske når noen selger et produkt eller en politikk som "bærekraftig". Husk de tre pilarene av bærekraft, og vurdere om alle tre er oppfylt. Hvor kan du finne mer informasjon om dette?
I Norge har vi heldigvis en fri og uavhengig presse som overvåker politikernes løfter om bærekraft. Miljøorganisasjoner gjør det samme, og mange stortingspolitikere kommer med kritiske merknader i debatter om miljø og klima.
For å finne ut hvilke varer som er best for menneskene og miljøet, kan vi se etter visse merkeordninger. Fairtrade er et eksempel som appellerer til de som ønsker rettferdig handel. Ved å betale litt ekstra for et Fairtrade-merket produkt, kan du være trygg på at mer av pengene går til bonden som produserte varen, i stedet for til mellomledd. Svanemerket indikerer at produktet har lav miljøpåvirkning.
Forbrukertilsynet er et offentlig organ som jobber for at vi ikke skal bli lurt. I 2019 undersøkte de Hennes & Mauritz (H&M) sin "Conscious"-kolleksjon, som var markedsført med grønne trær og rene hav, og ord som "bærekraft" og "bevissthet". Forbrukertilsynet fant ut at H&M ikke kunne dokumentere at dette var en bærekraftig handel, og påla dem å endre reklamen sin.
For å unngå grønvasking har tre norske miljøorganisasjoner og en allianse av selskaper utviklet en grønvaskingsplakat. Denne plakaten inneholder ti prinsipper som skal hjelpe selskaper å unngå grønvasking. Det er spesielt viktig å være ærlig og ikke skjule negative fakta. Du kan lese hele plakaten på gronnvasking.no.
Gjennom å være kritiske, informerte og engasjerte kan vi alle bidra til en bærekraftig fremtid.