Berekraftige samfunn
Bærekraftig utvikling handler om å møte dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners evne til å møte sine. Det omfatter tre hovedområder: økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraft. Velferdsplanen for en bærekraftig utvikling sikter mot å balansere ressursbruk og velferdsfordeling globalt, slik at rike og fattige land kan nyte godt av jordens gode på en rettferdig måte. Dette innebærer å skape mer rettferdige samfunn der alle har tilgang til grunnleggende tjenester og muligheter. For å nå disse målene, er det nødvendig å bruke ressursene våre klokt og finne løsninger på globale problemer som klimaendringer, fattigdom og ulikhet. Gjennom internasjonalt samarbeid og innovasjon kan vi arbeide mot en mer bærekraftig og rettferdig verden.
De tre delene av bærekraft
1. Miljømessig bærekraft
2. Sosial bærekraft
3. Økonomisk bærekraft
Når vi snakker om bærekraft, tenker vi ofte på miljøet og hvordan vi kan ta vare på planeten vår. Men bærekraft handler om mer enn bare miljøet. Det er tre hoveddeler i bærekraft: miljømessig bærekraft, sosial bærekraft, og økonomisk bærekraft. Alle disse delene må arbeide sammen for at noe skal være virkelig bærekraftig.
For det første, miljømessig bærekraft betyr at vi må ta vare på naturressursene våre og redusere utslippene av klimagasser. Det vil si at vi må bruke naturressurser på en måte som ikke skader miljøet, slik at disse ressursene kan fornyes og være tilgjengelige for fremtidige generasjoner. For eksempel, når vi lager sko, bør vi unngå å bruke materialer som fører til mye utslipp eller som ikke kan resirkuleres.
Sosial bærekraft handler om å sikre at mennesker blir behandlet rettferdig og med respekt, uansett hvor de bor eller hva slags arbeid de gjør. Dette betyr at arbeidere som lager produktene vi kjøper, som for eksempel sko, skal ha gode arbeidsforhold, rettferdig lønn, og trygge arbeidsplasser. Et samfunn som sikrer rettferdighet og like muligheter for alle, er et sosialt bærekraftig samfunn.
Økonomisk bærekraft innebærer at økonomiske aktiviteter må utføres på en måte som ikke tømmer ressursene våre, men som heller bidrar til en sunn økonomi som kan vare over tid. Det betyr at vi må tenke på hvordan vi kan produsere og konsumere varer på en måte som ikke bare er lønnsom på kort sikt, men som også er levedyktig i lengden. Sko som er produsert på en kostnadseffektiv måte, som varer lenge, og som eventuelt kan resirkuleres, bidrar til økonomisk bærekraft.
For å se på bærekraft i praksis, kan vi tenke på produksjonen av sko. Et eksempel på miljømessig bærekraft er å lage skosåler av resirkulert plast for å redusere bruken av nye råvarer og minske utslipp. Sosial bærekraft kan oppnås ved å sikre at skofabrikkene tilbyr arbeiderne sine gode arbeidsforhold. Økonomisk bærekraft kan oppnås ved å produsere sko som er holdbare og kostnadseffektive over tid.
Det er viktig å merke seg at bærekraft ikke bare handler om det en enkel produsent eller forbruker gjør. Det handler om hvordan alle aspekter av samfunnet vårt – fra lokale fellesskap til globale økonomier – arbeider sammen for å skape en framtid der alle kan leve godt, uten å ødelegge planeten vår eller utnytte andre mennesker.
Å være en bærekraftig forbruker kan være utfordrende, fordi det ofte krever at vi tar bevisste valg om hva vi kjøper og hvordan vi lever. Det kan være vanskelig å vite hva som faktisk er bærekraftig, og det kan kreve ekstra innsats og ressurser. Men ved å være informert og ta bevisste valg, kan vi alle bidra til en mer bærekraftig framtid.
Velferdsplanen for en bærekraftig utvikling
1. Utrydde fattigdom
2. Motarbeide ulikhet
3. Stanse klimaendringene
4. Regjeringen og kommunene
5. Urbanisering som trend
6. Bærekraftige byer (mål nr. 11)
7. Individuell påvirkning
8. Kollektiv påvirkning
9. Finn en balanse
10. Spørsmål om ressursbruk
Verdensplanen for en bærekraftig utvikling er en arbeidsplan alle landene i verden har blitt enige om for å sikre en lysere fremtid for alle. Denne planen består av 17 mål, kjent som bærekraftsmålene til FN, og har som hovedmål å utrydde fattigdom, nedkjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. For å nå disse målene må alle land, enten de er rike eller fattige, bidra og samarbeide. Dette påvirker også Norge, der både regjeringen og kommunene må arbeide i tråd med disse målene i avgjørelsene sine, som hvor mye penger som skal gå til sykehus eller hvor mye olje som kan pumpes opp.
Bærekraftsmålene er designet for å fungere sammen. Hvis vi forsømmar ett mål, kan det gjøre det vanskeligere å nå de andre. Til eksempel, om vi ikke tar tak i helseutfordringer, kan det hindre barn i å gå på skole fordi de er for syke. Målene handler om å bygge samfunn som kan holde seg sterke og sunne over tid.
Spesielt er bærekraftig byutvikling viktig. I dag bor over halvparten av verden sin befolkning i byer, og dette tallet vokser. Byer står for en stor del av klimagassutslippene globalt og møter store utfordringer som fattigdom og tilgang til rent vann og helsetjenester. Likevel har vi teknologien og kunnskapen som trengs for å gjøre byer mer bærekraftige, til eksempel gjennom bedre kollektivtransport, solceller, og lokale kjøkkenhager.
Som en del av samfunnet har du makt til å påvirke hvor bærekraftig samfunnet blir. Du kan bidra lokalt, til eksempel ved å engasjere deg i lokalpolitikken eller støtte organisasjoner som arbeider for et bedre miljø. Små handlinger som å bruke mindre bensinbil og spise mindre kjøtt kan også gjøre en forskjell. Sammen kan vi jobbe mot en bedre balanse mellom mennesker, natur, og økonomi, selv i en verden med begrensede ressurser.
Tenk over hvordan du kan bidra til å nå bærekraftsmålene. Hvert enkelt bidrag er viktig, og sammen kan vi skape en virkelig forskjell for fremtiden vår og for planeten vår. Hva tenker du om forbruket av ressurser i verden, og den skjeve fordelingen av disse? Det er viktig å reflektere over disse spørsmålene og tenke på hvordan vi alle kan bidra til en mer rettferdig og bærekraftig verden.
Ressursfordelingen i verden
1. Global ulikhet
2. Fremgang mot fattigdom
3. Geografisk fordeling av fattigdom
4. Økonomisk vekst og ulikhet
5. Ulikhet i rike land
I verden i dag ser vi at ressursene er fordelt på en måte som skaper store ulikheter. Denne ulikheten finnes både mellom ulike land og innenfor de enkelte landene selv. Det betyr at noen få mennesker og land har mye mer ressurser og rikdom enn de fleste andre. Denne skjevfordelingen fører til at gapet mellom de som er rike og de som er fattige blir stadig større. De rikeste i verden blir rikere, mens de som har lite, ofte står igjen med enda mindre.
Det er likevel viktig å merke seg at det har vært fremgang i kampen mot fattigdom. Over de siste tiårene har man sett at prosentdelen av mennesker som lever i ekstrem fattigdom, har blitt halvert. Dette er positive nyheter, men til tross for denne fremgangen var det fremdeles nesten 700 millioner mennesker som levde i ekstrem fattigdom i 2017. Å leve i ekstrem fattigdom betyr at man har mindre enn 1,90 dollar, eller omtrent 17 norske kroner, å leve for hver dag. Disse menneskene finner vi hovedsakelig i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara.
Noen tidligere fattige land, som Kina, Brasil og India, har opplevd en stor økonomisk vekst. Dette har gjort at mange har fått et bedre liv og har kommet seg ut av ekstrem fattigdom. Likevel har denne økonomiske veksten i stor grad kommet en liten gruppe mennesker til gode, som har blitt svært rike. Slik skjevfordeling av veksten gjør at det fremdeles er mange fattige igjen i disse landene, til tross for den store økonomiske fremgangen.
Selv i rike land som Norge er ikke ressursene likt fordelt. Det finnes folk som lever i fattigdom, selv om de ikke anses som ekstremt fattige. Fattigdom i rike land kan bety at noen ikke har råd til ting som er vanlige for andre, som for eksempel å ha mobiltelefon, delta i fritidsaktiviteter eller kjøpe gaver til jul. Voksne kan slite med å betale for boligen sin i tide og å dekke andre nødvendige utgifter. Dette viser at selv i land med høy levestandard kan det være store forskjeller i hvordan ressurser og rikdom er fordelt.
Å forstå hvordan ressursene er fordelt i verden er viktig for å kunne jobbe mot en mer rettferdig verden, der forskjellene mellom rike og fattige blir mindre. Det krever at man setter i verk tiltak både på nasjonalt og internasjonalt nivå for å sikre en mer rettferdig fordeling av rikdom og ressurser.
Rike og fattige land
1. Nasjonale årsaker
2. Globale årsaker
3. Gjeldsproblematikk
4. Ulikhet innenfor landet
Å forstå hvorfor noen mennesker og land er fattige, mens andre er rike, krever at vi ser på både nasjonale og globale årsaker. Det er mange faktorer som spiller inn, og disse kan være komplekse og tett sammenvevde.
På et nasjonalt nivå kan fattigdommen i et land skyldes flere interne forhold. Dette kan inkludere dårlig politisk styring, hvor mange borgerkriger har rammet landet, eller hvordan naturressursene blir forvaltet. Noen land har kanskje rikelig med naturressurser, men dersom disse ressursene blir utnyttet på en dårlig måte, eller inntektene fra dem ikke blir fordelt rettferdig, kan det føre til økt ulikhet og fattigdom. Dårlig infrastruktur, som veier og sykehus, og dessuten naturkatastrofer som jordskjelv og flom, kan også gjøre et land mer utsatt for fattigdom.
På det globale planet kan historiske hendelser, som kolonisering, ha langvarige effekter på et lands økonomi. Mange land i Latin-Amerika og Afrika ble utnyttet for sine ressurser av europeiske kolonimakter, som skodde seg selv og etablerte et økonomisk system som favoriserte dem på bekostning av de koloniserte landene. Selv etter at disse landene vant sin uavhengighet, var de ofte etterlatt med store utfordringer som hindret økonomisk vekst og utvikling.
Den industrielle revolusjonen, som først og fremst fant sted i Europa og USA, ga disse landene et økonomisk forsprang. Dette forspranget ble ytterligere styrket av tilgangen til bedre teknologi, som gjorde det mulig å produsere varer mer effektivt og dermed tjene mer penger. Land som produserer høgteknologiske produkter, som datamaskiner, har en fordel sammenlignet med land som hovedsakelig produserer og selger mer grunnleggende varer, som appelsiner.
Et annet viktig aspekt ved global ulikhet er gjeldsproblematikken. Mange fattige land har tatt opp store lån fra rikere land eller internasjonale finansinstitusjoner, og betjeningen av disse lånene tar en stor del av deres økonomiske ressurser. Dette gjør det vanskelig for disse landene å investere i utdanning, helse og andre viktige områder som kan fremme økonomisk vekst og redusere fattigdom.
Ulikhet finnes også innenfor et lands grenser. Hvem som har tilgang til naturressurser, hvem som har politisk makt, og hvordan denne makten blir brukt, kan føre til at rikdom og makt blir holdt av en liten del av befolkningen, mens flertallet blir etterlatt i fattigdom.
De viktigste årsakene til ulikhet og fattigdom er altså en blanding av historiske, politiske, økonomiske og geografiske faktorer. Ved å forstå hvordan disse faktorene spiller sammen, kan vi bedre forstå hvorfor ulikheten mellom og innenfor land eksisterer, og arbeide mot løsninger som kan bidra til å redusere denne ulikheten.
Rettferdige samfunn
1. Grunnleggende om rettferdighet i samfunnet
2. Skattesystemet som et verktøy for rettferdighet
3. Økende ulikhet i samfunnet
4. Kampen for bedre fordeling av ressurser
5. Konsekvenser av økonomisk vekst
6. Global rettferdighet og ansvarsfordeling
7. Veien framover
I verden vår er det stor variasjon i hvordan samfunn er organiserte og hvordan ressurser blir fordelt. Det er klart at noen samfunn er mer rettferdige enn andre, og dette kan vi se gjennom hvordan de håndterer utfordringer knyttet til ulikhet.
En viktig faktor som bidrar til et mer rettferdig samfunn, er hvordan skattesystemet fungerer. I Norge, for eksempel, er skattesystemet progressivt. Det betyr at de som tjener mer, betaler en høyere prosentandel av inntekten sin i skatt enn de som tjener mindre. Dette skattesystemet sikrer at pengene blir brukt på fellesgoder som utdanning og helse, noe som gagner alle. Målet er at alle skal ha like muligheter, uavhengig av økonomisk bakgrunn.
Likevel, selv i samfunn med gode fordelingssystemer, som Norge, har ulikheten økt over tid. Grunner til dette inkluderer blant annet innvandring fra fattige land og at inntektsøkningen hovedsakelig har gått til de som allerede er rike. Dette viser at selv de beste systemene trenger vedlikehold og oppdateringer for å sikre rettferdig fordeling over tid.
Kampen for en mer rettferdig fordeling av ressurser er ikke ny. Historisk har arbeiderbevegelsen kjempet for rettferd ved å kreve en større del av verdiskapingen. Dette har ført til bedre arbeidsvilkår og en mer rettferdig fordeling av rikdommen. Internasjonalt ser vi også forsøk på å skape en mer balansert verden gjennom bistand og handel. Mange argumenterer for at handel fremfor bistand ("trade, not aid") kan være en mer effektiv måte å bygge økonomisk selvstendighet og vekst på i fattige land. Dette kan på sikt føre til bedre levekår og mindre avhengighet av hjelp utenfra.
Men, vi må også tenke på konsekvensene av den økonomiske veksten vår. Denne veksten har ofte kommet med høye kostnader for miljøet og har bidratt til klimaendringer. Ironisk nok rammer disse endringene fattige land hardest, selv om de har bidratt minst til problemet. Dette reiser spørsmål om rettferd på et globalt nivå og utfordrer oss til å vurdere hvordan vi kan leve på en måte som er mer bærekraftig og rettferdig for alle.
Diskusjonen om global rettferd og fordeling av ressurser utfordrer oss til å tenke på hva som er rett og hvordan vi kan skape et mer rettferdig verdenssamfunn. Spørsmålet om den rike delen av verden er villig til å gi opp en del av sine ressurser for å hjelpe den fattige delen er komplekst. Hvis vi velger å gjøre det, vil det ha konsekvenser for levestandarden og økonomien vår. Men det vil også være et steg mot en mer rettferdig verden der alle har muligheten til å leve et godt liv. Denne typen globale endringer krever at vi alle tenker på hva slags fremtid vi ønsker og hvordan våre handlinger påvirker andre rundt oss og fremtidige generasjoner.
Bruken av ressursene i verden
1. Reduksjon av forbruk
2. Bærekraftig produksjon
3. Gjenbruk og resirkulering
4. Endre energibruk
5. Økologisk fotavtrykk
For å sikre en bærekraftig fremtid, er det viktig at vi endrer hvordan vi bruker ressursene på jorden. Et av de mest slående eksemplene på at vi bruker for mye ressurser, er Earth Overshoot Day. Denne dagen markerer når vi har brukt mer ressurser enn det jorden klarer å fornye på et helt år. I 2020 kom denne dagen allerede 22. august, noe som tyder på at vi levde på "lånt tid" resten av året.
Hvorfor er dette et problem? Jo, fordi det viser at vi mennesker har et økologisk fotavtrykk som er mye større enn det jorden tåler. For å sette det i perspektiv: Om alle skulle levd som en gjennomsnittlig person i Norge, ville vi trengt tre jordkloder! I motsetning, om alle hadde hatt samme forbruksnivå som en gjennomsnittlig person i India, ville vi bare trengt litt mer enn en halv jordklode.
Situasjonen var ikke alltid slik. Besteforeldrene våre vokste opp i en tid der forbruket var mye lavere. Men siden 1990 har forbruket per person i Norge doblet seg. Dette skyldes dels at vi har fått bedre råd, og dels at mange varer, som klær, har blitt billigere. Men er dette bare positivt? Billige klær og andre varer er ofte ikke bærekraftige. De er billige fordi produksjonen ikke tar hensyn til miljøet eller til arbeiderne som lager dem. Om disse varene skulle vært produsert på en rettferdig og miljøvennlig måte, ville de kostet mye mer.
Så stiller vi spørsmålet: Trenger vi virkelig alle disse tingene vi kjøper? Mange av oss har skap og kommoder fulle av klær vi sjeldent bruker. Faktisk kaster vi nordmenn i gjennomsnitt 23 kilo klær hver år. Dette viser et enormt overforbruk.
Når det kommer til miljøet, er det ikke bare klær som er problemet. Vi må også tenke på hva slags energikilder vi bruker. For å unngå alvorlige klimaendringer, må vi slutte å bruke kull, olje og gass. Disse ikke-fornybare energikildene fører til høye utslipp av klimagasser. I stedet må vi satse på fornybare energikilder som sol, vind og vann. Disse er uutømmelige og forurenser ikke.
For å oppnå en bærekraftig utvikling, må vi gjøre store endringer. Vi i de rike landene må forbruke mindre og bli flinkere til å bruke om igjen og resirkulere. Ved å endre vanene våre kan vi redusere det økologiske fotavtrykket og sikre at jorden vår kan støtte oss også i fremtiden.
Løsninger på globale problemer
1. Globalisering og konsekvenser
2. Klimaendringer som et globalt problem
3. Sirkulær økonomi som løsning
4. Utfordringer og løsninger for klimakrisen
5. Tiltak for å kutte utslipp
6. Individuelle bidrag til en bærekraftig fremtid
Globaliseringen har knytt verden tettere sammen og gjort oss alle avhengige av hverandre på mange måter. Når vi spiser frokost, kan tomatene være fra Nederland og avocadoen fra Chile. De bildene vi deler på sosiale medier, er lagret på servere langt borte, og bilen vi kjører bidrar til klimaendringer som påvirker folk på den andre siden av kloden. Dette viser hvordan handlingene våre har globale konsekvenser.
Klimaendringene er et eksempel på et globalt problem som ingen land kan løse alene. Selv om vi i Norge gjør tiltak for å kutte utslipp, trengs det en global innsats for å virkelig gjøre en forskjell. I 2015 ble Parisavtalen signert av nesten alle land i verden, som en avtale om å avgrense den globale oppvarmingen til maks 2 grader, helst 1,5 grader. Dette er et ambisiøst mål, og for å nå det må alle land redusere utslippene sine av klimagasser til null innen om lag 50 år.
Et viktig steg Norge tar for å bidra til en mer bærekraftig framtid er satsingen på sirkulær økonomi. I stedet for å bruke ressursene våre en gang og deretter kaste dem, går sirkulær økonomi ut på å gjenbruke og resirkulere materialer så mye som mulig. Dette er motsetningen til den lineære økonomien vi har i dag, som er basert på å bruke og kaste.
For å løse klimakrisen må vi slutte å slippe ut CO2 og andre klimagasser. Men dette er lettere sagt enn gjort, siden økonomisk vekst og velstand ofte har vært knyttet til økte utslipp. Grønn vekst er en idé om at vi kan ha økonomisk vekst som er mindre skadelig for miljøet, ved å bruke ressursene våre på en mer effektiv og bærekraftig måte.
Noen argumenterer for at de rike landene, som Norge, må redusere den økonomiske veksten sin for å gjøre verden mer bærekraftig. Andre mener at dette vil ha negative konsekvenser for samfunnet, som tap av arbeidsplasser og mindre penger til offentlige tjenester.
Project Drawdown er et prosjekt som har samlet de mest effektive løsningene for å kutte utslipp. Dette inkluderer tiltak som å satse på fornybar energi, redusere kjøttforbruket, kaste mindre mat og satsing på utdanning for jenter. Ved å følge noen av disse rådene, kan vi alle bidra til en mer bærekraftig framtid.
Hva du som enkeltindivid kan gjøre i hverdagen for å bidra til et bedre klima og miljø? Det kan være å spise mindre kjøtt, kaste mindre mat, reise mindre med bensinbil og fly, og å vise politikerne og næringslivet at du forventer bærekraftige løsninger. Hver og en av oss kan påvirke og gjøre en forskjell for klimaet og miljøet vårt.