Språket i Norge

Etter 1814 gikk språket i Norge gjennom store endringer. Riksmål og landsmål, som senere ble kjent som bokmål og nynorsk, utviklet seg som skriftspråk. På begynnelsen av 1900-tallet var språket preget av en strid mellom disse to målformene. Rettsskrivingsreformen fra 1917 var et forsøk på å nærme dem til hverandre. På 1920- og 1930-tallet fortsatte språkutviklingen, og etter krigen, fra 1940- til 1970-tallet, ble språkpolitikken mer inkluderende. På 1980- til 2000-tallet så vi en liberalisering av språknormene. I dag er språksituasjonen preget av en balanse mellom bokmål og nynorsk, der begge er offisielle språk. Typisk ordforråd og skrivemåte varierer mellom de to, med bokmål nærmere dansk skriftspråkstradisjon og nynorsk mer basert på norske dialekter.