Med mine øyne
Ditt oppdrag er å formidle ungdommens blikk på dagens samfunn gjennom linsen. Utforsk byen, skolen, hjemmet eller andre steder der mennesker har satt spor. Du vil lære om fotohistorien, varierte fototeknikker, ulike utsnitt, personvern og bruk av kontrast og perspektiv. Bruk passende utstyr i dette arbeidet.
Fotohistorien
1. Tidlige bilder
2. Begynnelsen på fotografi (1826)
3. Første "selfien" (1839)
4. Innføring av fargefotografi (1861)
5. Post mortem-fotografi (1800-talet)
6. Håndholdte kameraer (fra 1888)
7. Digitale fotografier
8. Mobilkamera
Niépce (1826)
Det eldste fotografiet som fortsatt eksisterer.
Den første «selfien»
Robert Cornelius i 1839.
Det første fargebildet
Tatt av Thomas Sutton (fotograf) og James Clerk Maxwell (fysiker og matematiker) i 1861 av en sløyfe.
Post mortem
Det var populært å ta bilder av døde personer på 1800-tallet.
Browniekameraet
Nr. 1 Brownie Modell B, 1901.
Det første scannede digitale bildet
Det første digitale bildet ble skannet i 1957.
Det første digitale kameraet
Kom i 1975, av Steven Sasson, og hadde hele 0,01 megapiksler.
Mobilkamera
Nokia hadde den første mobilen med kamera.
Historien om fotografiet er både fascinerende og kompleks. Tidligere, i tusenvis av år, var det bare kunstnere som med pensel og lerret kunne skape bilder av verden rundt oss, en prosess som tok timer, om ikke dager.
Men i 1826 skjedde noe revolusjonerende. Nicéphore Niépce, en fransk oppfinner, tok det første kjente fotografiet. Bildet, kalt "Utsikt fra et vindu i Le Gras", ble tatt i Frankrike og krevde en eksponeringstid på hele åtte timer. Bare 13 år etter Niépce sitt banebrytende arbeid, i 1839, tok Robert Cornelius, en sølvsmed fra Philadelphia, det som kan kalles det første "selfiet". Han sto stille foran kameraet sitt i omtrent ett minutt.
Fargefotografiet kom også på 1800-tallet, nærmere bestemt i 1861. Det var resultatet av et samarbeid mellom fotografen Thomas Sutton og fysikeren James Clerk Maxwell. Sammen tok de et bilde av fargede bånd, som markerte begynnelsen på en ny æra i fotografihistorien.
En litt mørkere side ved tidlig fotografi var trenden med post mortem-fotografi. På 1800-tallet var det vanlig å ta bilder av nylig avdøde slektninger. Dette var ofte den siste sjansen familien hadde til å ha et varig minne om den avdøde. I noen tilfeller var det til og med det første bildet som ble tatt av personen.
I 1888 ble det gjort en annen stor oppdagelse innen fotografi. George Eastman, grunnlegger av Kodak, introduserte det første håndholdte kameraet. Dette, sammen med lanseringen av det rimelige Browniekameraet i 1900, gjorde at fotografi ble noe alle kunne drive med, ikke bare profesjonelle.
Men den største revolusjonen skjedde kanskje med innføringen av digital fotografering. I 1957 tok Russell Kirsch det første digitale bildet ved å skanne et bilde av sønnen sin. Nærmere 20 år senere, i 1975, tok Steven Sasson det første bildet med et digitalt kamera. Men det skulle ta flere tiår før digital fotografering ble allmennsforekommende.
I 2000 ble den første mobiltelefonen med innebygd kamera lansert, og i Norge kom Nokia 7650 med kamera i 2002. Dette endret igjen fotografi på en grunnleggende måte, ettersom det nå ble enda lettere for folk å ta bilder hvor som helst, når som helst.
I dag, med kamera på nesten alle mobile enheter, har fotografering blitt en del av hverdagen for millioner av mennesker verden over. Fra de tidlige dagene med timevis av venting for et enkelt bilde, til dagens øyeblikksfotografering, har reisen til fotografiet virkelig vært et eventyr.
Fotografiske virkemidler
1. Tredeling (Tredjedelsregelen)
2. Posisjon av element
3. Figurer og linjer
4. Stemning i fotografiet
5. Trekanter
6. Rytme og repetisjon
7. Beskjæring
8. Synsvinkel
9. Perspektiv
10. Utsnitt
Fotografing handler ikke bare om å trykke på utløserknappen; det er en kunstform hvor man kombinerer teknikk, innstilling og kreativitet for å skape et verk som formidler en melding eller en følelse. Det er flere virkemidler man kan bruke for å oppnå dette.
Et av de mest grunnleggende prinsippene er tredeling, også kjent som 'Rule of Thirds'. Når du forestiller deg et bilde delt inn i ni like deler ved hjelp av to vertikale og to horisontale linjer, gir dette deg fire skjæringspunkt. Ved å plassere de mest sentrale elementene i bildet på eller nær disse punktene, kan du skape et mer balansert og dynamisk bilde.
Men hvordan du plasserer elementene i bildet kan variere. Et objekt plassert midt i bildet kan gi et kraftfullt fokus, mens elementer på kantene kan lede den som ser sitt blikk rundt i bildet. Figurer og linjer er viktige i denne sammenhengen. For eksempel kan en vei lede blikket inn i bildet, og en person kan legge til interesse.
Stemningen i et bilde kan påvirkes av ulike faktorer, slik som bevegelse, lys, farge og kontrast. Et bilde tatt i solnedgang vil oftest ha varme farger og kan formidle en rolig og nostalgisk stemning, mens et bilde med mørke skyer kan gi en mer dramatisk tone.
Geometriske former som trekanter kan legge til en dynamikk i komposisjonen. De kan virke på naturlig vis, for eksempel ved plassering av tre punkter i bildet, eller mer direkte som formen av en bygning eller en fjelltopp.
Rytme og repetisjon i et bilde kan gi det en visuell rytme. Dette kan skapes ved å ha flere gjentakende elementer, som trær i en rekke eller bølger som slår mot stranden. Beskjæring, der man fjerner unødvendige eller distraherende elementer fra bildet, kan hjelpe med å fokusere på hovedmotivet.
Synsvinkelen du velger når du tar bildet, enten ovenfra, nedenfra eller på samme nivå som motivet, kan dramatisk endre hvordan det oppfattes. Et fugleperspektiv kan gi oversikt, mens et froskeperspektiv kan gjøre at objekter virker større og mer dominerende. Dette fører oss til perspektiv, der relasjonen mellom objekter i forgrunnen og bakgrunnen kan gi en følelse av dybde og rom.
Til slutt har vi utsnitt. Dette handler om hvor stor del av motivet du vil ha med i bildet. Et nærbilde kan gi detaljerte inntrykk av et objekt, mens et videre utsnitt kan vise sammenhengen det står i.
Forhåpentligvis gir dette deg en grundigere forståelse av hvordan disse virkemidlene kan brukes i fotografering. Med litt øving og eksperimentering vil du kunne bruke disse teknikkene til å skape framragende bilder!
Kontrast
1. Definisjon av kontrast
2. Hvorfor kontrast er viktig
3. Teknikkar for å jobbe med kontrast
4. Fallgruver og tips
Kontrast i fotografi handler om forskjellen mellom de lyseste og de mørkeste områdene i et bilde. Når du ser på et foto med en lys himmel og mørke trær, merker du denne forskjellen. Denne variasjonen, eller kontrasten, kan hjelpe til med å fange oppmerksomheten til den som ser på bildet.
Kontrast er viktig i fotografi av flere grunner. Først og fremst kan det skape en følelse av dybde i bildet. Ved å bruke kontrast riktig kan et foto få et mer tredimensjonalt preg. Videre blir øyet naturlig dratt mot områdene med mest kontrast. Dette betyr at en fotograf kan bruke kontrast for å lede blikket til de viktigste delene av bildet.
Kontrast kan også forsterke de følelsene og budskapet man vil formidle med bildet. Et bilde med høy kontrast, der de mørke og lyse områdene står sterkt mot hverandre, kan for eksempel gi en kraftig og dramatisk følelse. Omvendt kan et bilde med lav kontrast, der forskjellene er små, gi et mer rolig og dempet inntrykk.
For å jobbe med kontrast kan man tenke på flere ting. Lyssetting er viktig; ved å plassere lyskilder på ulike steder kan man skape sterkere kontraster og spennende effekter, som silhuetter. Komposisjonen, eller hvordan du velger å sette opp bildet ditt, kan også påvirke kontrasten. Til slutt kan man bruke dataprogrammer etter at bildet er tatt for å justere hvor sterk kontrasten skal være.
Men det er viktig å huske at for sterk kontrast kan føre til at noen detaljer går tapt. Samtidig kan for svak kontrast gjøre at bildet virker flatt. Det er opp til hver enkelt fotograf å finne balansen de liker best. Eksperimentering er nøkkelen. Gjennom prøving og feiling kan man finne sin egen stil og hvordan man vil bruke kontrast for å fortelle sin historie.
Redigere bilder på iPad
1. Åpne Apple Photos
2. Velg bildet
3. Redigeringsverktøy
4. Justeringer
5. Klipp ned og rotasjon
6. Legg til filter
7. Retusjering
8. Lagring av endringer
9. Eksperimentering
Apple Photos er et nyttig verktøy for alle som ønsker å forbedre eller endre bildene sine litt. Først må du åpne Apple Photos-appen, enten det er på en Mac, iPhone eller iPad. Inne i appen finner du bildebiblioteket ditt, der alle dine bilder er lagret.
Når du har funnet bildet du vil redigere, klikker eller trykker du på det. Da vil det dukke opp en "Rediger"-knapp, som oftest er i øvre høyre hjørne av skjermen. Ved å trykke på denne knappen kan du starte redigeringsprosessen.
En av de første tingene du kanskje vil legge merke til, er mulighetene for å justere lys og farge. Du kan gjøre bildet ditt lysere eller mørkere ved å dra en glidebryter. Det samme kan du gjøre med farger for å få dem sterkere eller svakere.
Hvis du vil endre utsnittet på bildet, kan du bruke et verktøy som heter "klipp ned". Dette lar deg klippe vekk de delene av bildet du ikke ønsker. Dersom bildet ditt trenger å roteres litt for at det skal stå rett, kan du bruke et annet verktøy kalt "rotar".
Et annet nyttig verktøy er filtre. Disse kan endre hele utsjånaden på bildet ditt. Du kan for eksempel gjøre det svart-hvitt, eller gi det et gammeldags preg.
Hvis det er småfeil eller merker på bildet du vil fjerne, kan du bruke retusjeringsverktøyet. Dette fungerer ved at du "maler over" feilen, og den forsvinner.
Når du er fornøyd med hvordan du har endret bildet, trykker du på "Ferdig" eller "Lagre" for å lagre endringene dine. Men hvis du ombestemmer deg, kan du alltid gå tilbake ved å trykke "Rediger" på nytt, og så "Tilbakestill" for å få bildet slik det var originalt.
Det beste rådet er å øve seg litt. Jo mer du bruker Apple Photos, jo bedre blir du til å redigere. Og det beste av alt er at du alltid kan angre, så du kan eksperimentere så mye du vil. Ha det gøy med å redigere, og gjør bildene dine unike!
Personvern
1. Åndsverkloven
2. Behandling av fotografi i åndsverkloven
3. Personer avbildet
4. Unntak i åndsverkloven
5. Å forstå åndsverkloven
Åndsverksloven er et sentralt juridisk rammeverk som sikrer rettighetene til skaperne av ulike typer kunstverk, enten det er foto, litteratur, film, musikk eller andre kreative uttrykk. Hovedformålet med loven er å verne den intellektuelle eiendommen til skaperen, slik at andre ikke kan kopiere, distribuere eller endre verket uten spesifikk tillatelse.
Et viktig aspekt av åndsverksloven er behandlingen av fotografi. Den som tar et fotografi har opphavsrett til det. Med andre ord, fotografer har en eksklusiv rett til å avgjøre hvordan dette bildet skal brukes. Uten denne tillatelsen kan ingen andre kopiere, distribuere eller bruke bildet i kommersielle eller ikke-kommersielle sammenhenger. Men som med alle lover, finnes det unntak. Etter en viss tid, som kan variere avhengig av jurisdiksjon, kan fotografi bli del av offentlig eiendom. Når dette skjer, kan bildet brukes av alle uten å søke om lov.
Sam samtidig, selv om åndsverksloven verner om rettighetene til fotografen, dekker den ikke nødvendigvis rettighetene til de som er avbildet. Det betyr at hvis et bilde viser en person i en privat setting eller situasjon, kan bruk av dette bildet uten samtykke være i strid med personvernlovgivningen.
Det er også verdt å merke seg at åndsverksloven har visse unntak. For eksempel kan et verk brukes i forbindelse med utdanning, kritikk, nyhetsrapportering eller forskning, så lenge bruken er i tråd med det som anses som "rimelig" og ikke skader de økonomiske interessene til skaperen av verket.
Å forstå alle nyansene i åndsverksloven kan være komplekst, spesielt når det gjelder bruk av fotografi. Derfor, hvis det skulle oppstå tvil eller spørsmål, kan det være lurt å søke råd fra en jurist med spesialisering innen opphavsrett.